Musikk

Infected Mushroom i fritt fall

Nå er jeg på andre gjennomhøring av Vicious Delicious, den nye skiva til Infected Mushroom. Fy faen så skuffa jeg er. Musikalsk sett er det jo fine saker. Man hører jo at de er gode musikere som gir ut en god produksjon - men det er rett og slett ikke IM slik jeg forventer dem. Ikke slik jeg vil ha dem. :-( Jeg liker både kebab og sjokalade... men sjokolade som smaker kebab er ikke digg!

Hele skiva er en salig blanding av "alt mulig rart". En av låtene høres ut som Linkin Park featuring en eller annen rapper. Og vokalbruken er massiv på denne skiva. IM har flyttet seg fra psytrance til noe ugjenkjennelig, og hele skiva bærer preg av noe rastløst. Noe som ikke har satt seg ennå. Hva i all verden er dette for noe? Jeg aner 2 bandmedlemmer på kollisjonskurs her, selv om det er en rimelig spekulativ antakelse. Tidvis får man høre litt av Yahels gamle storhet fra de gode gamle låtene deres, men det er så sjeldent at det kommer helt i bakgrunnen.

80 tallsmusikk og annen snask

Nå har jeg fått tillatelse av sjefen på jobben min å få fatt i ny musikk til mac'en som fungerer som dj i salongen jeg jobber i. Da jeg spurte hvaslags musikk, så sa han "æ veit ikkje, bærre lægg inn nokka som du trur passe innj her på Podium". Da bestemte jeg at vi skal ha mætti 80'talls + tidlig 90'talls gullklumper (vi har 5 discokuler i taket, så det bør kanskje være disco-aktig), + at vi må ha noe standard elektronika musikk som passer inn i en frisørsalong/cafe på frogner.
Har putta inn Bronski Beats (+ han mannen som synger) - singles collection 1984 - 1990 skiva og Dead or Alive - Youthquake skiva, men da jeg er født i 1984 og ikke spesielt bevandret i musikkens verden (og spesielt ikke fra denne tiden) er jeg litt usikker på hva jeg burde putte inn.

What the f**k is wrong with you people?

Nå har jeg hørt gjennom førsteskiven på combichrist albumet en del ganger. Og det er et par spor som virkelig skiller seg ut, som f.eks førstesingelen get your body beat. Godt driv og stomp stomp som kjennetegner combichrist.
Utenom førstesingelen så vil jeg også trekke fram In The Pit, Are You connected og Shut Up And Swallow som gode spor som helt klart har driv og en del av dette som vi kjenner som combichrist ved seg.
Jeg må innrømme at jeg ikke er helt imponert over låtene, men jeg tror at de låtene som jeg har trukket fram her skiller seg ut som sterke.
Det ble nettopp postet et siste delen av et intervju med Andy der han innrømmer at Nashville Pussy, Turbonegro, SLayer, Vitalic og Johnny cash er noe som ofte spilles hjemme hos ham. Og hvis du hører etter på Give Head if you got it sporet på slutten av skive 1 så vil du nok kjenne igjen noe som jeg umiddelbart koblet som turboneger-inspirert lenge før jeg leste intervjuet.

En synther krysser sine spor

Mitt musikkliv startet vel i praksis i det øyeblikk jeg som 12 åring hørte på nærradioen i Drammen og de spilte en låt som het People Are People. I Lier der jeg vokste opp, var det imidlertid stusselig få av oss som følte det samme for dette bandet. Årene gikk, og på videregående fant jeg mine likesinnede i en gjeng gladsynthere fra Drammen og jeg oppdaget at det fantes andre band som også lagde musikk på samme måte. På en måte ble det helt naturlig at jeg skulle få sansen for det som vi den gang bare kalte techno, men som i dag har ørtenogførti undersjangre. Siden midten av nittitallet har jeg imidlertid vært av den oppfatning at mesteparten av det som vi bare kalte "synth", men som i likhet med "techno" har fått mange nye navn, ble ganske kjedelig og platt. Så dermed holdt jeg meg til melodiøs "techno", og har vært i det mange vil kalle "trancehelvetet" i mange år. I det siste har jeg imidlertid søkt meg mer og mer mot "røttene" mine, og oppdaget at det faktisk skjer spennende ting i "synth" leiren også. Så her sitter jeg da, med headsettet og en pils og hører VNV - Nation - Further for snørrogførtiende gang på repeat og kjenner at livet ikke er så verst allikevel. Jeg skjønner at jeg sikkert er fullstendig på etterskudd med masse musikk, men det er deilig å igjen kunne føle at man er en del av noe som svært få i dette landet skjønner verdien av. Kall meg sentimental, gammel, gnurebukk eller hva det måtte være som deler disse tankene med dere, men jeg måtte bare få det ut...

FLA til Arvika!!!

Synthpionerer Front Line Assembly kommer til Arvikafestivalen 2007!

http://www.arvikafestivalen.se/?page_id=256&artist=155

Dermed er saken avgjort for meg. Jeg tar på meg min oljefrakk, smyger på meg bondagebuksene i PVC, teiper mine gamle Docs godt med gaffa og tar turen. Snart har jeg sett alle mine guder! Mangler bare at Carl McCoy og resten av Fields of the Nephilim-gutta bestemmer seg for å besøke Sveriges vakreste eventyr, så kan jeg pensjonere meg.

Subscribe to Forum