Det verste norske?

Skrive av Bassington-Bas…

Ja Big bang er jeg helt enig i.
Ellers må det da være noen hardcore band der ute som er kjempepatetisk. Kommer ikke på noen i farta, men tror du selv er ganske så oppdatert på det? Uansett kan jeg sende deg en melding når jeg har tittet litt i platesamlingen min og rotet litt på nettet.
Men lurer litt på om TNT faller under dette?

Hasj fører til batikk

Enig i Big Bang og all norsk rap som handler om livet i ghettoen. Hallo, skjønner at oppvekst i Norge kan være hardt for noen, men ghetto? hahahahahaha.
hahahahahhaahahahhaahaa
*hikst*

Vet jeg har irritert meg over noen andre band også, men kan ikke komme på hvilke de var. Skal tenke.

-----------------------
Look what I can do!
-----------------------

Sjelden har vel Norge klart å oppfostre et mer overflødig band.
Det sier alt om norsk musikkpresse at de gang på gang omfavner sånt uoriginalt, kopistisk ræl.
---
"Absolutt hyggelig å være med et menneske som har noe inne i hodet også, og ikke bare trenger en skalle for å skille ørene nok til å høre i stereo."

Det er det første i en serie der jeg imiterer sexsymboler fra kommunistbevegelsen. Blir nok det siste også, om ikke noen i en fart kommer på flere sexy kommunister enn gode gamle Che. ;-)
---
"Absolutt hyggelig å være med et menneske som har noe inne i hodet også, og ikke bare trenger en skalle for å skille ørene nok til å høre i stereo."

Tankene går automatisk til nordmøres "store" rapsønner Terror. Med tekstlinjer som : Ya bitch, that`s the last time you two times me, ho.
Dem er dog ganke så ukjente, så er kanskje mere naturlig å trekke frem Cleen cut (og kanskje kompisen Diaz). Synes det er artig å rappe om at man "grew up on the streets" når man er fra Jessheim. Mens Dimmu Borgir kommer fra samme sted og snakker om den norske naturen. (Foresten har Diaz gjort en låt sammen med Glader og Shagrath fra Dimmu, er på en av skivene hans)
Ellers er jo Fremmed rase (som kommer fra "Trondheims gettoen" Kolstad) noe jeg synes er hysterisk ufrivilig morsomt.

Dog det mest naturlig er vel kanskje Tommy Tee. Men jeg sitter bare med et inntrykk at han vil være "niggah" uten at jeg kan komme opp med noe konkret å putte det på.

Hasj fører til batikk

...men når det gjelder ekkel, norsk hiphop så finner jeg ikke særlig forkjærlighet for Sidebrok og de bergenser-rapperne fra NRK Urørt (som jeg seff ikke husker navnet på, men kun den jævlige rappingen på bergensk!!!) :-(

"You're as nutty as my shit after I've eaten a bar of Snickers!"

:::ELECTRO:::

Er ikke synth relaterte band som tror de er fra Belgia eller Tyskland like patetisk egentlig ?

Eller Country ? Tror de bor på en jævla farm i Texas ler og ler

Why do birds suddenly appear ?

spetakkel er jo ganske bra da, men de rappera på norsk?

tungtvann er bra på norsk, sjekk ut den jokke tribute alt kan repereres coverlåta

syns det er skikkelg flaut med de id rather dance it rather dance then talk to you. har hørt at folket på øyene tror det er en 'greie' at de har så heftig aksent, nårre bare er dårlig øre.

har prata med endel tyskere som fakta tror at hank von hælvete i alvor prater sin egen personlige norskengelsk, men det har jo lenge vært vanskelig med selvironi der nede.

og sondre lerche har tendenser
og nå hsker jeg ikke helt hva det var, men den hitlåta til alejhhjhandro fuentes ( when the staaaaaars shine above you in the niiiiiiight), har ihvertfall én ganske påfallende gramatikkfeil som er jævla irriterende.

kanskje han synger stars shines above you ? husker ikke men no liknende.

De fleste i de sjangerene i noreg stiller vel sterkt. Notodden bluesfestival anyone ? Hallo vi har vennskapsby Clarksdale i USA, de kler seg som de, kopierer musikken og mener at alt med tangenter (minus Hammond B3 som forøvrig er en forvokst addetive synthesizer btw, Rhodes eller akustisk piano) er programmert, kunstig osv osv.

Liste over band finnes her gidder ikke ramse de opp.

http://www.bluesnews.no/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1

Eneste morsomme unntak er "Seasick Steve" som er en tilflytta Hobo fra Seattle. Han er vel det nærmeste man kommer genuin bluesmusiker her ifjorden, og som etter eget utsagn hater bluesmiljøet i Notodden da det for det meste handler om fyll... what a ironi.

Why do birds suddenly appear ?

Hvis noen identifiserer seg med eller liker en annen kultur eller retning enn den man kommer fra, hva er galt med å uttrykke dette? De fleste inntrykk i kulturen kommer utenfra. Ikke fra Oslo. Hvis du spiller country og går med cowboyhatt gidder jeg ikke å heve øyenbrynene engang. Bryr meg ikke. Forskjellige stiler, mer mangfold. Og jeg synes det er spennende med mangfold. Spiller du panfløyte og rir på lama i Oslo, hva så? synes dette bare er spennende. Må innrømme at jeg drar på smilebåndet noen ganger av spesielle ting, men bruker ikke mye tid og ressurser på dette. Har viktigere ting å bry meg om. Men jeg nekter å gå med lusekofte kun fordi jeg er norsk.

Dette var en digresjon i forhold til opprinnelig tema, Dikadoren. Men ett godt eksempel må være han country sangere fra vestlandet, Bjøro Håland. Har aldri sett han uten kugutt-hatt. Det finnes også mange norske rockeband/artister som gjerne vil være amerikanska. Tror egentlig at jeg finne "wannabe'er" innen de fleste sjangere. Men som skrevet, bryr meg lite.

TrendyMessiah.com

Synth music !

Jeg er enig, ikke bare fordi man må ha lov til å uttrykke sin kulturelle tilhørighet, men også fordi det må være lov å ikke følge janteloven. Stikker du nesen din ut er det nok av folk som vil kutte den av.

Men, på den annen side, jeg er jo mer enn gjennomsnittelig opptatt av å være "ekte" og sånne ting. Jeg synes det er mange som blir komiske når de forsøker å uttrykke noe de ikke er, aldri kan bli og aldri har vært.
___________
"I believe in free everything."

Snakket med en venn på Msn, som ikke er på Synth.no og nevnte denne tråden for han og han syntes det var rart på et forum som synth.no at ingen har nevnt Combichrist.
Han om det.
Det jeg syntes var artig er at det ser ut til å være, for første gang(!), en musikalsk enighet på forumet her (raportene om drastisk temeratur fall i Helvete kan kanskje ha en grunn). Ser vist ut til at ingen liker Big bang

Hasj fører til batikk

Kommer Sondre Lerche inn i denne kategorien ? Seigmen når de konverterte til engelsk ? Eller oppfølgerne Zeromancer ? Turbonegro ?

Hvem kan egentlig si hva som er ekte når folk snakker om NIN sin coverlåt Hurt ?

Why do birds suddenly appear ?

Vi hadde jo også et slags boy-band som het "Drama" og som skiftet navn til "Creation". Var det ikke en duo? Så vidt jeg husker var de temmelig cheesy...

Men det finnes jo mye å ta av, hva med Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel? Eller den lokale køntrihelten (er fra Mosjøen) Odd Jarle Hansen? Som dro til Nashville eller hva det var for å spille inn plate og opptre på bar? Var føljetong i lokalavisa visstnok.

Eller femtemeningene mine (ja, det var namedropping, men vi har ikke andre kjendiser i slekta) Brothers? Med afro og Jimi Hendrix-riff? Ikke for at alt jeg nevner er så jævlig nødvendigvis, men et dypt og inderlig ønske om å være amerikansk synes jeg at jeg kan høre i musikken ja.

Min nabo har akkurat begynt å spille bass i Big Bang. Han kunne fortelle at de kanskje skal flytte til Junaiten til høsten. Det håper jeg INDERLIG at de gjør, er temmelig drittlei naboene mine. Anyway, det første som slo meg da var: Torsk til Lofoten? Og i denne sammenhengen ikke en gang fersk, fin torsk? Vil amerikanerne ha det? Nei, det tviler jeg på. Men jeg håper for guds skyld at de flytter, så jeg måtte jatte med, nikke og si: så spennende...

Nå ble det veldig mye babbel her, men jeg er sur for at Norge, nordmenn og musikkhegemoniet i Norge skuslet bort en unik sjanse til å bringe stolthet inn i norsk musikk den gangen A-ha la verden for sine føtter. Det er lenge siden nå, men fremdeles må man ha ruteskjorte og gitar for å få platekontrakt, evt være en liten berte på 19 år fra Bergen, hvis man da ikke er med i Idol. Lydverket, jeg siterer fra nrks nettsider, deres musikkjournalistiske flaggskip, er så ute av takt på norsk musikkliv og i det hele tatt så ute at jeg må gråte litt hvis jeg ikke klarer å unngå programmet. Det finnes jo masse bra musikk i Norge, i alle slags genre, men det klarer de ikke å formidle. Statskanalen. Pah.

Happiest Girl I ever knew, why do you smile the smile you do...?

hm, altså, hvis poenget er å finne norske artister som har middelmådig engelsk vokal, trenger man egentlig ikke gå lenger enn til diverse kjente og ukjente synthband. Skal ikke nevne navn..

Tror egentlig ikke det finnes noe tilsvarende Speak The Hungarian Rapper, i Norge, hvis det var det Didrik lette etter :P

Men Raymond prøver å være engelsk og ikke amerikansk, men grøss for en vokal han har. Han kan growle ellers burde han holde kjeft. I tilleg til Tot sine geniale tekster blir det løftet til en helt annen dimensjon av shait. Skal vel heller ikke trekke frem scenepersonligheten hans.
Men ja synd, for musikken er har et helt annet nivå.

Hasj fører til batikk

hva blir temaet på Kjelleren?

forslag (selv om jeg muligens skyter meg selv i foten): norsk ango-punk fra 1979 ti l981. har en samleskive på et lager et sted; "Anarki & kaos": http://www.diskografi.no/utgivelse.asp?id=4035

denne skiva har et par spor der enkelte pønkebænd synger på engelsk. disse sporene er pinlige i den forstand at de faller fullstendig igjennom i forhold til de låtene der punkerne synger på sitt morsmål, uavhengig av at det tilfeldigvis er norsk. anyway, "I England skjer det mye nytt" sang Krohn på den første skiva til Raga Rockers, som bringer meg til sakens kjerne.

er det en ting jeg ikke kan fordra så er det indierock og spesielt norsk indierock. totalt intetsigende musikk der poenget er å ha et image og en "kred" der anglo-amerikansk masturbasjon er hovedpoenget. tror ikke jeg har noen eksempler da jeg (forhåpentligvis) ikke har noe av denne drittmusikken i platesamlingen min.

Nå er jeg kjent som en norskhater, som mener at det norske språket er en skamplett på menneskehetens lingvistiske CV, men når det gjelder den skiven er jeg veldig enig. De beste låtene der er faktisk dem hvor de synger på norsk, og de beste der igjen er jo klart LiK og Betong Hysteria sin ypperlige bidrag. Det er mye seriøst dritt på den samleren der også kan man si da, men de låtene som er bra, er veldig bra.

Ellers, synes dere jeg skal gjøre vokaler på mitt morsmål (dansk), farsmål (engelsk) eller skal jeg bruke språket til landet jeg er oppvokst i? Nå er jeg muligens i en særposisjon fordi jeg har en flerspråklig og flerkulturell bakgrunn, men sånn nasjonalistisk vissvass om at man skal synge på morsmålet sitt gjør meg bare oppgitt. Om man ikke er i stand til å lære seg andre språk så ja, syng på norsk, men ellers må man synge på akkurat det språket man selv vil. Dog, mange band burde kanskje la være å synge, punktum. Argumentet om at man mestrer morsmålet faller bort når man hører hva noen trykker ut av seg, og verre blir det jo når man faktisk forstår hva de synger.
___________
I want my women the same way I want my wars: fierce, ruthless and unrelenting.

Hvorfor ser jeg for meg det som nobet fulle dansker på bar som diskuterer sin jernindutrijobb med litt labre ambiente toner i bakgrunnen?

Evt depresive dansker som nettopp har fått sparken på samme bar med de samme ambiente tonene i bakgrunnen?

"Pzy has a mind that ticks like a clock and, like a clock, it regularly goes cuckoo."

Jeg skal snakke på neste Kjeller, og trenger et eksempel på en norsk artist som på en særlig pinlig måte forsøker å gi inntrykk av å være anglo-amerikansk. Det kan være nordmenn som rapper på Ebonics eller noe annet ille. Forslag mottas med takk og (geite)bukk!