Det store spørsmålet...

Skrive av Gird_09

Jeg har ikke så stor jernvarehandel som deg, og jeg har nok ikke et direkte åndelig forhold til det lille dingeldangelet jeg har, men jeg forstår problemstillingen. I går måtte jeg ta ut navleringen, som ikke har vært ute av navlen min på fjorten år, på grunn av en undersøkelse. Jeg ble anbefalt å ikke sette den inn igjen, i alle fall ikke på det neste halve året. Men magen min så bare helt, helt feil ut uten. Det var ikke min mage lenger. Derfor havnet ringen på plass igjen i dag. Det føles riktig.

Kroppen min skriker etter metallet. Jeg kan ikke ha det ute.
Neseringen er blitt en del av kjøttet mitt, og kompisene hans også.
Det er jo i neseringen at Gird bor, og selv om gird er slem så trenger han et hus.
Jeg setter dem inn igjen enten i dag eller i morgen kveld.
Jeg klarer ikke mer.
*desperat*
___________
"I believe in free everything."

Avhengighet kommer i de merkeligste former.
Hadde en gang 21 piercinger, har nå 13 igjen. Det er noen jeg aldri vil finne på å ta ut fordi de betyr så mye for meg, de som har blitt tatt i merkelige sinnstilstander man ikke vet om man er levende før man kjenner en eller annen form for smerte.
SKjønner at du ikke klarer å ha de ute :) Man blir litt naken.

--------

schnooglipoof

Man er ikke industriell uten litt metall i kroppen, og man er ikke metall uten langt flisete hår lissom. :D

Jeg er noen ganger litt trist for at jeg ikke ødela kneet mer enn jeg gjorde da jeg ødela det back in 2003. Det var jo snakk om operasjon og greier, og jeg dagdrømte om å få osiointegrert myoelektrisk kneledd, men dengang ei.
Tenk så kult da? Hører servoene frese for hvert skritt man tar. *sikle*
Men nå er kneet mitt mer eller mindre fullt operasjonelt igjen. Nesten full bevegelsesradius, og har ikke brukt knestøtte siden i høst. Til i går visste jeg faktisk ikke hvor knestøtten min var engang.

___________
"I believe in free everything."

Like ved hullet til den ene ringen i et av ørene mine hadde det dannet seg en liten klump her om dagen. Jeg klemte hardt på den og ut kom det masse salig rød/hvit guffe og det ble et sår. Kulen er borte og jeg valgte å ta ut ringen til såret har grodd :)

Det var jo nesten litt cronenberg!
Det var sikkert et nytt og spennende telepatisk organ som vokste ut av deg, som ble foret av metallets kontakt med åndeverdenen.
Du skulle ikke tatt den ut da, du burde latt organismen leve videre og dokumentert det på film og skriftlig.
___________
"I believe in free everything."

Jeg er fri for mettalliske ekstradeler.
Også fri for ekstradeler i andre materiealer for den saks skyld.
Donerte litt muskel til forsking, men det er jo ikke spesielt synh, industri, mettal, goth eller noe annet egentlig. Ikke syntes det heller (untatt ett arr på låret som knapt syntes, og en bulk der det mangler muskel..)

"Pzy has a mind that ticks like a clock and, like a clock, it regularly goes cuckoo."
- www.melsom.be - www.myspace.com/pzycotix -

Vel.. At min kropp ikke er 100% funskjonabel får så være. Utseendet er nærmere sofapotet ett industri-enhet.

Kunne forresten tenkt meg å få bytta ut beina fra hofte og ned med noe mer industriellt og hardført med mer kraft. hendene vil jeg ha originalt siden det er så mye føle-organer jeg liker å ha i behold der. Jeg kunne godt ha fått augmentert muskler og muskelfester, og da sikkert også skjelettet, i armene til mer styrke.

Hjerte og lunger kan også glatt byttes ut med ett sett som ikke har det som glup ide at narkose gir dem automatisk tillatelse til å ta kvelden.

"Pzy has a mind that ticks like a clock and, like a clock, it regularly goes cuckoo."
- www.melsom.be - www.myspace.com/pzycotix -

Jeg har tatt av meg rustningen i dag.
Det vil si, jeg har plukket ut ti biter med metall fra ansiktet mitt.

Nå er spørsmålet:
-Skal jeg la dem være ute?
-Skal jeg sette dem inn igjen?
-Skal jeg la dem vokse sammen og lage nye?

De hullene jeg har i ansiktet er alle sammen veldig rituelle for meg.
Jeg har gjort dem selv, og det har til tider kostet svette og smerte.
Og litt blod da.
Og jeg har aldri gjort det på rette måten.
Kjørt inn usteriliserte sikkerhetsnåler, og metallbiter jeg har filet skarpe med neglfil og sånn.
Aldri puttet inn ordentlige ringer heller.
Før hadde jeg rare ting i kjøttet. Ringer, sikkerhetsnåler, en skrue og en liten saks fra en swiss army knife. Jeg synes å huske at jeg hadde spiker i nesen også en gang, for moro, ihvertfall hatt i øret.
De siste årene har det vært et assortement av forskjellige ringer, som har samlet seg opp gjennom årene. Overskuddsmateriale. Ingenting stål.
Fy faen så mye betennelse jeg har hatt.
Da jeg lagde nesehullet, for 13 år siden, ble nesen min så betent at jeg ikke kunne spise eller drikke. Bare drikke med sugerør og spise flatklemt mat i en uke. Nesen ble så stor at for å bytte ring måtte jeg klippe den av med avbiter. Jeg har hatt et lite hakk i brusken også etter det der.
Og litt etterpå flyttet ringen på seg i søvne, og etterlot seg et kutt på en halv milimeter eller noe (ikke så mye da) og en hodepute full av blod.
Det var ekstremt smertefullt, og veldig personlig for meg.

Jeg har ikke laget hull i kroppen min siden 1999. Jeg vet ikke om jeg klarer det lenger. Den gang var det noe selvdestruktivt som gikk meg til å gjøre det. Nå vil jeg ha dem der for å si noe om min identitet.
Jeg er i villrede. Skal jeg ta dem ut, lage nye eller sette dem inn igjen?
Om jeg lager nye så skal jeg gjøre det selv. La dem vokse sammen og stikke nye. Ingen rører mitt kjøtt med nåler med mindre de skal ta blodprøver og sånn. Det er en spiritquest, og den skal ikke tas lett på.

Jeg lurer på om jeg klarer det igjen, og jeg lurer på hva jeg får ut av det?
Om jeg gjør det igjen skal jeg gjøre det sterilt og ordentlig.
Det er et under at jeg ikke har skadet meg selv...