Da er jeg ferdig med masteroppgaven min. Det eneste som gjenstår er å skrive inn sidetall i innholdsfortegnelsen, så kan jeg levere den.
På mandag går den til trykkeriet, og noen dager etter leverer jeg, og etter det er det bare å vente nervøst på sensuren.

Grunnen til at jeg nevner det her er fordi jeg vet at minst en annen på synth.no er interessert i feltet, så om noen vil ha en pdf, så bare send meg en pm med mailadressen deres så sender jeg i vei.
Oppgaven bærer den flotte tittelen: På nasjonal grunn : nasjonal samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45, og ble til slutt på 116 sider med noen få illustrasjoner og bibliografi.

I dag var jeg på veiledning for siste gang på lenge lenge. Eller en god stund ihvertfall. Og mens jeg var dder så ringte telefonen. Det var en kvinne som skulle skrive en artikkel om holocaust, eller noe slikt. Tydeligvis i et religionsperspektiv i forhold til nazisme. Veilederen min ba henne ringe til Terje Emberland.
Ok.. Greit nok. Men er det for mye forlangt at å kreve at en journalist som skal skrive om nazisme kan stave holocaust, uten at en forsker må forklare henne at ordet er vanlig i bruk?

Den andre store tingen jeg skal fortelle om i dag er at Batcheeba har fått vitaminbjørner i gave av meg, og hver dag så sitter hun og sier "knyyyd knyyyd" mens jeg skrur opp lokket og gir henne to små gelebjørner med vitaminer i. Neste gang hun er skummel mot noen kan dere bare tenke på henne som leker at en vitaminbjørn går på tur på låret hennes før hun jafser den i seg.

http://quizfarm.com/test.php?q_id=125635
"Which robotech character are you?"

You scored as Lisa Hayes. You are Lisa Hayes! You're a woman of beauty and courage. Lisa Hayes 80% Max Sterling

My Music Personality

Jeg liker sint musikk, og ikke moro musikk, sier internett. Ikke så my annet enn sint heller. Og det er jo nesten sant det. :D

Reflective & Complex 33%
Edgy and aggressive 73%
Fun and simple 1%
Energetic & Upbeat Dimension 18%

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=177673

http://www.adressetidende.no/

Ta den! Og den! Og den!

Helvete fryser over! :D

Plutselig, og uten forvarsel, begynner nesen min å blø. Så jeg styrter gjennom gangen for å få stoppet dette da, så raskt jeg klarer å reagere. Pang, der sklir jeg i vann og parkerer kroppen min sidelengs på bakken. Hendene mine, som er fulle av blod griper tak i dørkarmen for å holde meg oppreist, men glir bare nedover. Vel nede på gulvet blir jeg liggende og vri meg i smerte, fordi jeg slår det ene kneet mitt. Heldigvis det kneet som er best av de to (jeg har altså skadet begge to i fortiden...) Så tar adrenalinet over og jeg kommer meg opp.

Men nå altså, nå ser gangen ut som noe spennende har skjedd. Det er blod på gulvet og begge dørkarmene. Uff og uff.

Jeg har tatt av meg rustningen i dag.
Det vil si, jeg har plukket ut ti biter med metall fra ansiktet mitt.

Nå er spørsmålet:
-Skal jeg la dem være ute?
-Skal jeg sette dem inn igjen?
-Skal jeg la dem vokse sammen og lage nye?

De hullene jeg har i ansiktet er alle sammen veldig rituelle for meg.
Jeg har gjort dem selv, og det har til tider kostet svette og smerte.
Og litt blod da.
Og jeg har aldri gjort det på rette måten.
Kjørt inn usteriliserte sikkerhetsnåler, og metallbiter jeg har filet skarpe med neglfil og sånn.
Aldri puttet inn ordentlige ringer heller.
Før hadde jeg rare ting i kjøttet. Ringer, sikkerhetsnåler, en skrue og en liten saks fra en swiss army knife. Jeg synes å huske at jeg hadde spiker i nesen også en gang, for moro, ihvertfall hatt i øret.

Håper ingen føler seg oversett, også håper jeg det smaker. :)

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/02/490808.html

Og for å følge opp med et par floskelaktige slagord (som jeg altså står for).
Ja til artistisk kontroll over egen musikk!
Død over plateselskapene!

Altså, er det noen som vet om et sted det er mulig å få kjøpt loboepler?
Jeg har vage minner om at det simpelthen er verdens beste epler, men jeg har ikke sett dem til salgs noe sted.
Vet det finnes en gård i Tønsberg hvor de kultiverer dem og at de hadde noen trær på planteskolen i min hjemby en gang.
Men nå vet jeg ikke hvor jeg skal få tak i dem.
Jeg gråter og trøster meg med Fujiepler, men lobo er best. (Ligner på McIntosh-epler, men jeg aner ikke om de smaker likt...)