Vanligvis synes jeg Bush-humor er omtrent like morsomt som svenskevitser, men denne radiotalen syntes jeg faktisk var skikkelig morsom:

http://www.theonion.com/content/node/46025

Herlig sadistisk anmeldelse:

http://ruthlessreviews.com/movies/r/ringers.html

For meg som fikk latterkrampe under Return of the King var dette terapeutisk lesning. Jeg mener, jeg digget bøkene da jeg var tenåring, men det får være grenser.

De av dere som ikke synes det holder å mobbe Kjetterhuene i levende live, kan nå mobbe oss også på vår MeinSpass-side på http://www.myspace.com/kjetterskkjeller.

Så var lille Selma levert, lillesøster og niese i god behold, og jeg kan begynne å puste normalt igjen. På vei hjem fra en mini-feiring på Gotham hørte drosjekusken på P4, som spilte "Precious". Tror ikke jeg kunne valgt en mer passende låt selv.

Noen ganger er livet litt større enn vanlig.

http://video.google.com/videoplay?docid=-7264206937159538355&q=lavey

Lær om hvordan Marilyn Manson sprer ondskap gjennom bandet sitt, Cradle of Filth! Lær om hvordan skolebøkene gjør barn til djeveldyrkere! Og ikke minst, lær hva Koranen sier om saken!

Har ikke kost meg så mye siden jeg leste Baklengs djevelskap i rock'n'roll da jeg gikk på gymnaset.

Denne forskeren (http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/18/455138.html) sier en del ting jeg kjenner meg igjen i. Selv har jeg nærmest sluttet å laste ned musikk eller "rippe" samlingene til kompiser. De gangene jeg likevel gjør det, merker jeg at musikken ikke føles så spennende som hvis jeg har anskaffet meg platen selv. Det er en skremmende tanke, siden interessen for musikk har vært noe av det som har gitt livet mitt mening de siste 20 åra.

Kanskje jeg bare savner den tiden jeg hadde 10-20 skiver men kjente dem alle ut og inn, tiden da det å kjøpe en plate var noe jeg måtte vurdere lenge. Før en plate ble noe man hørte på et par-tre ganger før man nærmest arkiverte den i hylla og gikk løs på neste nyanskaffelse.

Her er en svært tentativ kjøreplan for Kjeller'n i år:

Januar: Frankenstein
Mars: Dødehavsrullene og kirkelige konspirasjoner
April/Mai: Satanisme og demonologi
Juni: Kryptozoologi og monstre fra havdypet
August: Tradisjonalisme/Julius Evola etc. (www.traditionalists.org)

Detta kan bli moro, tror jeg.

Da jeg var omtrent 18, oppdaget jeg at Front 242 og Nitzer Ebb hadde alt jeg elsket hos band som Public Enemy, minus alt jeg hatet med hip hop. Siden har jeg knapt hørt på rap.

Blant tingene jeg misliker med hip hop er den ekstreme mannsjåvinismen, rasismen og klær som får menn til å se ut som kjempebabyer (skummelt!) Det er ingen formildende omstendighet at de fleste rappere ser ut til å lide av Tourettes syndrom, heller. Men verst er kanskje den volden rapperne øver mot det engelske språket.

Av min engelsklærer på gymnaset lærte jeg å hate såkalt "sub-standard English". Læreren min var forresten, morsomt nok, svart amerikaner og het James Brown. Så når Nelly ikke en gang gidder å stave "hot" korrekt, synes jeg det er steinteit.

Siden jeg er en sånn halvgother, evt. skapgother, tenkte jeg å få meg et sånt alviskklingende navn jeg også.

Jeg tenkte å bruke den tommelfingerregelen man bruker i Krishnarørsla, der ens hindu-navn minner litt om ens gamle, sekulære egennavn.

Så hva skal jeg hete som alv?

Dilliquen? Dillidriel?

Hjelp!

Beste forslag vinner en øl eller kake på neste Kjeller.

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/12/19/452645.html

Herlig overskrift. Lurer på hva musikken gjør med sæden din?