Howard Jones var en av musikk-heltene fra 80-tallet. «What is love» er vel med på de aller fleste 80-tallssamlingene med respekt for seg selv.
Han ga ut «Humans Lib« i 1984, og fulgte opp med «Dream into action» i 1985. Hans klart beste plate, spør du meg. Ifølge Release magazine ble singelen «No one is to blame» spilt over 3 millioner ganger på radio i USA.
Så ble det liksom stille. Men Howard Jones har fortsatt å gi ut plater han, men kanskje ikke med den samme suksessen som de to første skivene.

Når man bor i utkant, er det ikke så lett å holde seg oppdatert i musikkverden, i hvert fall i pre internett-tid.
Det gikk derfor lang tid før jeg oppdaget at synth var mer enn Depeche Mode og Erasure. De/vision var min første oppdagelse i så måte, og jeg er fortsatt utrolig glad i Fairyland, den første De/vision-plata jeg fikk tak i. Også Monosex har mye bra i seg, men så kom det noen år med labert materiale.
Void, Two og Devolution inneholdt noen bra spor, men var av heller ujevn kvalitet. Synes nå jeg, da. Release Magazine ga alle disse skivene topp-karakterer (Void fikk 9 av 10), noe jeg ikke er helt enig i.

Dersom du har lyst til å se hva slags musikk jeg hører på for tiden, kan du gå til denne adressen:

http://www.audioscrobbler.com/user/jornaune/

AudioScrobbler er et system som registrerer hva jeg spiller i ITunes, og som deretter lager en webside ut av det.
:-) Jørn