Bergenserne har hatt stor suksess det siste året med sin, ja, datarock. Fa-fa-fa... Sist sett som superreserver på Øyafestivalen, deretter gikk ferden til England og NME-turné. Elektronikarockerne har stor suksess både på scenen og på plate. Fa-fa-fa...
Bill. kr. 180,- + bill.avg. kr. 20,-. 18 år leg.
Aktuelle nå med albumet ”Karmacode”. Italienerne leverer mørk, melodiøs og sofistikert rock, ikke helt fjern fra gothrocken til Evanescence. Dagbladet gir denne karakteristikken av musikken: ”tunge gitarriff, iørefallende melodier og sakrale stemninger”, og de spår gruppas kommersielle gjennombrudd med denne plata.
Bill. kr. 225,- + bill.avg. kr. 25,-. 18 år leg.
Diners Stage
Intimt och klubbigt. [Scen 2 under SAMA]
22 - 05
MEMENTO MATERIA 15 YEAR ANNIVERSERY
med
AUTO AUTO
på scen 23.00
MICHIGAN
på scen 24.00
RUN LEVEL ZERO
på scen 01.00
Memento Materia finns hos oss med merchandise till finfina priser mm mm.
Dansgolv med tung synth, nytt och gammalt. Storbildsvideo som visar Mementos nya samlings-dvd.
Bar med hyggliga priser i vanlig ordning, veranda om man vill ta en cigg och
ett glas.
120 Days had its first rehersal autumn 2001 in their small hometown, Kristiansund, on the north-westcoast of Norway. The band consisted of four 19 year old friends Jonas Dahl, Arne Kvalvik, Kjetil Ovesen and Ådne Meisfjord. They called themselves The Beautiful People.
In 2002 the band moved to Oslo, to be closer to the music-center of Norway and to focus 100% on their music. In Oslo the whole band moved together in a caravan-trailer. Here they lived for 4 months. In these intense months the only things they did were rehearse. But by living in the caravan trailer they had to instantly struggle with junkies breaking in, so in the end they had to give up and move out. But by the time the 120 Days sound was created.
They smiled at each other from opposite ends of the couch, knees
May it be so easy, I muttered under my breath. Roll out the maps.
Hi,
VIkAGRA FOR LESS
Hvis bare all spam var som denne, ville verden vært et bedre sted.
Elektronikkninjaene som i forrige århundre startet den avsindig fine labelen ninja tunes er på fare igjen og spiller lørdag 25 november på betong i oslo
Ninjatunes som stod bak masse gøy som herbalizer, amon tobin, dj food, hextatic, 9 lazy 9 og kid koala er mest av alt ColdCut. Duoen som begynnte på 80 tallet er ute med nytt album som spenner går fra noe ACID inspirert, gjennom noen klassiske ninja-låter til noen udefinerte beats & pieces. Forvent også gjensyn med gode gamle låter som f.eks timber. Dette er litt som å mimre tilbake til midten av nittitallet og den tiden da So-What! var åpent og ikke minst bra.
Jeg føler jeg har et ganske heftig eksponeringsbehov for tiden. Jeg er fryktelig skravlete, men jeg vil heller skrive ting i stedenfor å si ting. Liker å skrive tingene i en hel tekst uten å bli avbrutt, og om noen leser vrøvlet jeg skriver er jo det gøy. Jeg har alt for mye fritid. Selv om jeg egentlig ikke har det heller. Et eller annet sted ligger problemet!
Jeg har måttet krype til korset; jeg har funnet en kvinnevokal jeg liker. Jenny Wilson heter hun. Liker ikke alt jeg har hørt, men hun har såpass spesiell stemme at det er litt kult allikevel. Hun har blitt satt sammen med Kate Bush og sådan, og kall meg en krakk, men jeg syntes det er fett. Det er en stemme med karakter som skiller seg ut og tør å være anderledes. Men det er litt rart, for jeg får en merkelig følelse i halsen av å høre på henne synge. Litt sånn følelse en person som selv hater å synge får i halsen etter alt for mye sang. Om noen egentlig forstår hva jeg mente der. Men om dere vil, sjekk ut Jenny Wilson med Let my Shoes lead me forward, eller Love Ain't Just a four Letter Word (noe helt annet, hvem bestemte at det skal være masse store bokstaver i låt tittler?).
Oktoberfesten ble altså en historie fyllt med øl og kjælighet, med tyrolermusikk, tysk dance, menn i forklær og enda mer øl. Her er den lange, egosentriske og digresjonsfylte rapporten:
(...)
Man ankom lokalet til den gledelige overraskelsen at en kunne få kjøpt allslags øl til 25 kroner halvliteren (evt. 12,50 for kvartliteren om man ville prøve flere sorter). Haddaway var riktignok avlyst, men de skulle likevel greie å by på Technotronic.
Stemning og harryfaktor var det altså i rikt monn. Jeg meldte meg på jodlekonkurransen, men siden de allerede hadde fem deltakere, fikk jeg ikke være med på scenen og vise mine (ikke-eksisterende) talenter... :( Scheisse! Jeg var edru på det daværende tidspunkt, ellers hadde jeg seff ikke turt å melde meg på. (Fulle folk er stort sett bare flaut, meg selv iberegna...)
Jeg ser at den godeste Vernik har et par nye låter ute. Anbefales på det sterkeste. Underlig men deilig, nesten litt som hjemmelaget guacamole.
Hipp hurra!!
Tack vare en fin TP omgang i fredags så har jag nu haft bumbibjørnsangen på hjärnan hela morgonen.. (märkliga frågor i nya tp alltså)
Jippie
Så nu hoppas jag att nån annan också börjar sjunga på den.. hehe