Noen vil kanskje huske at en venn meldte meg inn i Ottar for et par år siden.
Det førte til massiv hevn (uten å gå i detaljer).
Meeen...jeg skrev til Ottar og ba de slette med fra listen, og opplyste at jeg var blitt meldt inn mot min vilje.
Jeg fikk faktisk et brev før nyttår med at man måtte betale medlemsavgift igjen for å opprettholde medelmskapet. Noe jeg selvsagt ikke gjorde.
Men fremdeles får jeg brev i posten, om møter i hytt og pine og i dag "som dere vet har det lenge vært interne konflikter i kvinnefronten"
I do not care!
Det er like vanskelig å melde seg ut av Ottar som statskirken skjønner jeg...

Takket være den skjønne helene fikk jeg sett 300 lørdag formiddag, og konklusjonen er klar - OH EM GEE! Absolutt alle forventninger fullstendig innfridd, og enda litt mer på toppen. Denne skal jeg betale for å se igjen, muligens mer enn en gang. Eneste ankepunktet er surringen om at de snille spartanerne reddet den vestlige demokratiske sivilisasjon fra mystisisme og slaveri - jeg vil ikke reddes fra de persiske babene, de var sykt fine!

Men ellers, gaaaaah for en flott film.

(og hvis du er en sånn dame som liker muskler, kommer du til å skli av setet en halvtime inn, det er faen ikke en kvadratmeter lerret uten magemuskler på.)