......at jeg i en alder av snart førti fremdeles faller i knestående over mine idoler bør vel sees på som sunt, men jeg er ikke sikker på om mamma synes det samme. Hun har aldri kommet over min reaksjon på å se Kiss for første gang på norsk TV... Hyl, skrik og tårer med et polaroidkamera rettet mot skjermen. Resultatet ble at jeg aldri fikk sett innslaget i det hele tatt. Oh Mary...

«There is always reason to panic»