I kjedsommeligheten gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på lenge: Klikket meg inn på synth.no. Og jaggu fant jeg ut at jeg fremdeles "eksisterer" her! DE HAR IKKE KOBLET MEG FRA!

Artig men selvfølgelig småflaut å lese gamle "blogginnlegg"...

Såeh, ere noe liv eller?

Skitne skiver -ja, takk, men hva er geia med alle filmsitatene bestandig? Eller for den saks skyld greia med å quote Hitler og hans menn (eller folk som bare høres sånn ut)?
Er det bare meg som syns instrumental er fett og at denne sitatsamlinga kan være litt slitsom? Når jeg blir kjent og lekker industristjerne skal filmsitater være BANNLYST! (Og DER gikk den karrieren i dass, hehe...)

Drittunger gidder jeg ikke skrive om likevel.

Og nå går jeg og tar oppvaska.

Hurra! Snart MGP og Eurovision igjen!
Ser til min glede at DJ Bobo stiller i den internasjonale finalen, og så kan det være gøy gøy gøy å se hva Infinity har å stille opp med i den norske finalen! HUrra! Gleder meg som en unge, dette er jo årets TV-begivenhet! Fram med norske flagg, sjampis og sleske kommentarer!

Oktoberfesten ble altså en historie fyllt med øl og kjælighet, med tyrolermusikk, tysk dance, menn i forklær og enda mer øl. Her er den lange, egosentriske og digresjonsfylte rapporten:

(...)

Man ankom lokalet til den gledelige overraskelsen at en kunne få kjøpt allslags øl til 25 kroner halvliteren (evt. 12,50 for kvartliteren om man ville prøve flere sorter). Haddaway var riktignok avlyst, men de skulle likevel greie å by på Technotronic.
Stemning og harryfaktor var det altså i rikt monn. Jeg meldte meg på jodlekonkurransen, men siden de allerede hadde fem deltakere, fikk jeg ikke være med på scenen og vise mine (ikke-eksisterende) talenter... :( Scheisse! Jeg var edru på det daværende tidspunkt, ellers hadde jeg seff ikke turt å melde meg på. (Fulle folk er stort sett bare flaut, meg selv iberegna...)

Lørdag 14. oktober arrangeres det Oktoberfest på Betong, og sannelig bys det ikke på både Haddaway, tysk ompaorkester, damer med være mugger og skummende øl av alle slag! For femti spenn!

Oh, what is love? Baby don`t hurt me. Don`t hurt me. No more. Ahh...

Jeg skal ta på meg den største utringningen jeg har i skapet og oppfordre alle mine venninner til å gjøre det samme. Jeg kommer til å bli så drita. Jeg kommer til å ha det så gøy.

Og var det ikke det jeg sa, da? EURODANCEN ER IKKE DØD!

Da var festivalen overstått, og det er på tide med en rapport fra undertegnede:

Tok toget fra Oslo torsdag, hvilket var en suksess uten like! Innen tre timer etter at vi dro fra Oslo var nemlig teltet oppe og vi kunne traske i vei mot polet...

Camplivet:
Vi var fire stykker som dro sammen, den femte kom utover på fredag. Vi valgte å dra utover torsdag i håp om å få plass i den beste campen, hvilket vi klarte. Vi hadde på forhånd ordnet flagg og avtalt camptema, men velger å holde det hemmelig i tilfelle feil personer leser dette... Campplassen vår var altså perfekt, men da vi kom tilbake fra første polferd var den invadert av en annen og eldre gjeng fra Oslo som frekt og freidig satt tilbakelent mot teltene våre på hver sin kasse pils. Vel, festival er festival, så vi hilste på gjengen, fikk flyttet dem i alle fall vekk fra åpningen, før vi så spratt våre korker og kartonger sammen med dem. Naboer må man regne med på festival, og gjengen var med unntak av to elementer helt ålreit: Nevnte to elementer virket særdeles lite oppvakte og veldig lite interessert i musikk, og den ene viste seg videre å være en klegg av de sjeldne, som framfor å vanke med sine egne gjerne klinte seg innpå oss når vi dro for å få med oss konserter og øvrig liv inne på området. Kameraten var en gammel gris som benyttet en hver anledning til å kikke deg under skjørtene og som gjerne brukte tiden til å sitte utenfor teltet når vi endelig skulle få oss noen timers søvn og klage på at han ikke fikk seg noe fitte. Heldigvis fikk man satt en stopper for skjørteglaninga ved å true med ordentlig juling, men likevel...

Jepp, da er festivalen over og det er på tide med en kort liten oppsummering.

Fredag: Måtte stikke tidlig denne kvelden, så fikk ikke med meg Lights of Euphoria. Schade, men sånn er livet.
Ellers syns jeg lyden virkelig sugde denne kvelden: Var alt for mye basstoner, noe som førte til at lyden vrengte seg flere steder og druknet i buldring. Og når diskanten blir slukt i musikk som vanligvis framstår med et krystallklart lydbilde, blir den musikalske opplevelsen noe punktert. Men dette er sannsynligvis ikke artistenes skyld, så de skal jo ikke lastes for dette. Og jeg hadde det jo moro uansett!

Sommerferien startet med en virkelig fantastisk overraskelse: Undertegnede vant nemlig konkurransen til OSF og Roskildefestivalen!
Imidlertid var ikke Roskildebilletten sendt ut da det var tid for å reise, så reisefølget og jeg så oss nødt til å droppe festivalen... :-(
Schade, men heldigvis har jeg da synthfestivalen å se fram til! Får se om jeg får laget noen gøyale kreasjoner/klær innen den tid. I år er det jo hele to dager å boltre seg på også! :-)

Ellers er det mulig jeg får kommet meg til Arvika, men dette avhenger av diverse, så vi får se.

Foreløpig nyter jeg sommeren, og har allerede rukket en helg i Lillesand og en uke med min kjære på Larkollen (nei, ikke camping...). Fiskelykken har ennå ikke vært den helt store, men det ordner seg vel!