Human League sine beste album?

Skrive av Tone

Sjekk Travelogue. The Black Hit of space & Being Boiled er noe av det beste som noen gang har blitt klemt ut av en synth.

Sjekk også ut Secrets albumet. Masse snadder der. . .

Annet du bare MÅ høre er HLs versjon av Iggy Pop's Nightclubbing og Gary Glitters Rock n' Roll. Fantastisk!!

Enig med foregående taler. Kjøper du Travelogue på CD får du jo de to coverne som bonusspor også, hvor fett er ikke det!?

Jeg liker mye av det The Human League har gjort. De fleste av cd'ene deres har minst et par bra spor (og må vel være greie å få tak i brukt og skit billig?), og Octopus (1994) er, etter nøye og objektiv vurdering, ei direkte god plate. Greatest Hits fra 1995 er også en grei inngangsport, selv om det er mye fra Dare på den og 'Soundtrack to a Generation' mangler.

Sisteskiva, Secrets, inneholder All I Ever Wanted, en udødelig klassiker og kanskje deres beste siden Love Action.

Philip Oakey er for øvrig gjestevokalist på The All-Seeing I's "The 1st Man In Space", som også bør høres. Han har også gjort dybdeintervjuer om den tidlige synthscenen i Sheffield for den gode DVD'en "Made In Sheffield: The Birth of Electronic Pop".

Kort sagt; jeg er glad for at du stilte det spørsmålet.

Ja, "Reproduction" og "Traveloug" er fete plater, men husk at de er laget i omtrendt samme tidsrom, så en del av låtene går igjen. "Dare" er nok den mest gjennomproduserte plata, men for meg er nok "Reproduction" og "Traveloug" de aller beste/feteste, fordi jeg elsker "Being boiled" så inn i helvete mye :)

Eskild

Ikke glem at mange av Human League's aller første låter ble gjenutgitt på CD under tittelen "The golden hour of the future". Dette er altså demoer og tidliger versjoner fra tiden FØR "Being boiled"! Masse svinebra tidlig synth der...

The League sin plate er fantastisk! Dub versioner av Dare, med litt ekstra produksjon. B-siden på Mirror Man, You Remind Me Of Gold (Dub Version) er fra samme session.

Apropos 'All I ever wanted', så finnes det en knall remix gjort av Alter Ego.

::: live electro and stuff like that... på TILBAKE TIL FREMTIDEN hver onsdag kl 19-20 på www.clubdecks.se ::: se også i arkivet under electro-mixer-tilbake til fremtiden.

Både Being Boiled og Circus of Death finnes på en super 7". Disse er i mono og spilt inn i stua til Martyn Ware og Ian Craig Marsh. Versjonene her kan fryse blod til is på 0 sekunder.
En kompis av meg har en dvd med videoer fra den tidlig perioden. Human league er her veldig hjemmesnekrede og har et image ala Cubus sin 10 kroners disk. Veldig koolt. . .

er Human Leagues klart beste låt. Reproduction er på den annen side et jevnt bedre album. Jeg må inrømme at jeg ikke er særlig glad i bandets senere innspillinger, og synes Dare er den mest overvurdert synthskiva noensinne.

Nå har jeg nettopp fått skaffet meg Travelogue, og.. ja.. The Black Hit Of Space er helt konge! Merket det de første sekundene jeg hørte på den!

Hva i huleste tenkte folka på når de laget en best-of cd uten den låten inkludert? :?
Dessuten er Being Boiled versjonen på Travelogue mye bedre også.
Og.. på Repoduction er det masse kult som heller ikke er med på best of albumet, som Almost Ancient og Circus of Death.. jaja..

Synes Dare fremdeles er et kjempekult album, men det er kanskje ikke lenger ifølge meg HL beste.

:)

Han fikk nemmelig sparket ut grunnleggeren Maryn Ware fra bandet etter de to første albumene, den andre grunnleggeren Ian Craig Marsh sluttet frivillig kort etter. (De dannet seinere British Electronic Foundation og Heaven 17) Deretter hyret Oakey inn nye musikere og to damer han likte godt. (Han var sammen med dem etter tur.) Deretter skulle han lage listepop. Dare er kanskje det mest oppskrytte albumet i synthpopens historie, men det var først med dette albumet at bandet begynte å selge noe særlig. Kankje nettop derfor, eller fordi det er mye vondt blod mellom Oakey og Ware, blir ikke det gamle materialet tatt med på samleplate. På den annen side ble jo de andre gutta kjipe popmusikere de også.

Hittil har vel ingen før deg påstått at Phil Oakey sparket noen som helst? Ware og Marsh sluttet - for å starte andre prosjekter, hvilket de også gjorde - to uker før Human League skulle på sin andre utenlandsturne.
Som oppvarming for Kid Creole, hvis jeg ikke husker feil (og hvis det der er noe jeg har funnet på, så er jeg imponert over meg selv!)

Phil og Adrian Wright fikk beholde bandnavnet hvis de kom seg på turne, hvilket vel ingen regnet med de skulle klare. De trengte en backing-vokalist med lys stemme, antok at det ville være lettere å øve inn ei jente på den korte tiden, og så ble det to jenter. Så løste Oakey problemet med at Human League var drit kjedelig på scenen også, jentene kunne danse, nemlig.

Det er vel ikke uvanlig at fyrer som tror de skal bli superstjerner, blir sure på hverandre når det ikke skjer noe etter to LPer, krangler og gjør ting uten hverandre.

Ware har nå selv hevdet at han ble sparket. "It was the only large scale betrayal I've ever come across in my whole life to this day." Ta fks en kikk i den mye omtalte spesialutgaven av Mojo som er ute nå. Ellers var vel betegnelsen dust mer fokusert på at han tydeligvis ønsker å nedprioritere materialet som ble laget før splitten.

Adi Newton var med i bandet the Future sammen med Marsh og Ware, men sluttet, av egen fri vilje. Seinere skiftet bandet navn til the Human League og fikk med pjil Oakey på vokal. The Future gav så vidt meg bekjent ikke ut noen plate.

Jeg skal ikke krangle så mye mer om bruddet i Human League, men i samme artikkel står blant annet "Manager Bob Last (...) engineered a split in the autumn of 1980" og etter sitatet du kommer med; "Oakey, however, recalls events quite differently" --> "I don't think I was even in a position to fire him".

Og the Future ga ikke ut noen egen plate før "The Golden Hour of the Future", en sjennial CD som kom i 2002. Lurer forresten på om ikke Dignity of Labour var greier Ware og Marsh hadde laget før Oakey ble med, altså i Future-perioden. En låt med The Future var også med på Holiday '80-EPen.

Tar opp igjen denne gamle tråden, ettersom jeg i går kom over Secrets albumet på musikkbiblioteket... fy flate så bra det er! Tekstene er klisjéfylte, men låtene er kjempekule :) Et godt eksempel på dramatisk 80-talls synthpop :) Tror Human League er herved blitt et av mine absolutte yndlingsband...

De fleste vil vel si "Dare" med en gang, og det er jeg vel enig i.. Men hva med de andre albumene? Var og hørte på deres aller første "Reproduction" i dag, og det var slettens ikke så verst! Har hørt at Travelouge skal være bra også :)